I dag skal jeg ta for meg den deilige ølstilen English Porter. Dette er et litt kraftig mørkt øl som gir en «aha-opplevelse» første gang man smaker den. Med håndverksbryggeribølgen har denne stilen utviklet seg og vi ser stadig flere American Porter og færre English Porter. Jeg skal senere ta et dypdykk og skrive mer dekkende om American Porter.
Porter er en ølstil fra London som oppstod på 1700-tallet. Det var en utvikling av et søtere, brunt øl som var populært på denne tiden. Nye teknologiske fremskritt og trender blant konsumentene førte til at denne stilen utviklet seg til den tørrere og mer komplekse Porteren. Dette ølet var svært populært på 1800-tallet og ble da eksportert til mange land. Samtidig var det denne ølstilen som gjorde at mange av de store, kjente bryggeriene fra London vi ser i dag virkelig fikk sitt gjennombrudd. Rundt første verdenskrig forsvant interessen, og ølstilen døde nesten ut på 1950-tallet. Lysere øl som Pale Ale tok over og de som ville ha mørke øl kjøpte gjerne Stout isteden. På 1970-tallet, når håndverksøl vokste frem, gjenoppstod ølstilen igjen.
Oppkalt etter bærerne
Ølet er oppkalt etter porterne som var bærere i London på denne tiden, siden ølet ble populært blant disse. «Porters» var sterke folk du kunne leie for å bære fisk eller andre produkter på ryggen fra varelageret ditt til butikkene i sentrum.
På denne tiden ble ølet servert fra fat og kvaliteten var ofte avvikende. Bartendere blandet derfor øl fra flere ulike fat i gjestens glass for å lage et øl som matchet deres og gjestens smak. Samtidig gjorde dette det mulig for baren å selge dårlig øl, siden de kunne blande ut med bra øl. Hos Bell Brewhouse var de kjapt ute med å gjøre denne blendingen på selve bryggeriet og det ble raskt populært. Dette ble da kalt «Porter».
Stouten er en videreutvikling av Porteren. I starten kalte man et øl for en «Stout Porter» når Porteren var sterkere enn vanlig. En annen ølstil utspant seg også fra den engelske Porteren: nemlig Baltic Porter. Disse ble, som navnet tilsier laget i de baltiske landene. Alkoholen er noe høyere og de er ofte undergjærede øl, fermentert med Lager-gjær. American Porter og English Porter er overgjæret.
Porter-flommen
De beste Porterne ble lagret i flere måneder, i blant opp til ett år. De ble modnet på svære eikefat på 500 liter og opp for å gjøre lagringen mer effektiv. Det største fatet fant vi hos Meux Brewery i London. Deres største eikefat rommet 3,25 millioner liter Porter-øl!
Men det hendte at ulykker skjedde og fat sprakk. I 1814 sprakk et fat hos Meux Brewery, og trykket førte til at mange flere svære fat ble ødelagt i bryggeriet. Ølet flommet ut i gatene som en elv og ødela flere hus. Åtte mennesker mistet livet i denne flommen. Noen druknet, andre døde av skadene når ølet traff og noen klarte faktisk å drikke seg i hjel.
Ølets kjennetegn
I dag smaker nok Porter veldig annerledes enn hva det gjorde i sin glanstid. På den tiden ble maltet tørket med åpen ild, som ga noe røyksmak til ølet. Lagringen på eikefat satte også spor, og bidro nok muligens med bakterier som gjorde ølet noe syrlig. En villgjær som heter Brettanomyces bidrar til å gi en aroma av stall og låve til ølet og er vanlig å finne i blant annet Belgisk Oude Geuze. Brettanomyces betyr «den britiske gjær» og kan fort stamme fra dette Porter-ølet vi fant i London på 1800-tallet.
Ølet kjennetegnes i dag ved å være et mørkt brunt overgjæret øl. Aroma og smak er drevet av malt og finnes i form av kjeks, toast, karamell, nøtter og hint av sjokolade. Dette er et tørt øl og iblant kan også ettersmaken oppfattes som litt syrlig. Bitterheten skal ligge på mellom 18 til 35 International Bitterness Units (IBU) og alkoholen på 4.0% til 5.4%. Dette gjør ølet balansert, da det ikke spriker for mye i noen retninger.
Kommersielle eksempler
Siden ølet er fra 4.0% til 5.4% så finnes noen eksempler i dagligvarebutikker eller spesialølbutikker, mens andre er på Vinmonopolet. Noen eksempler på stilen som er tilgjengelig her i Norge er:
Du kan også gå innom din nærmeste Gulating og høre om de har noen.
Kjapt oppsummert:
| Statistikk | Fra | Til |
| IBU (bitterhet) | 18 | 35 |
| SRM (farge) | 20 | 30 |
| ABV (alkoholstyrke) | 4.0% | 5.4% |