Når man begynner å sette seg inn i øl så merker man raskt at tradisjonell engelsk øl ofte har ganske lav alkohol, mens vi i Belgia ser at mange øl har en alkoholprosent på vel over 8. Hvorfor er det sånn?

Belgia har en svært tradisjonsrik ølhistorie som dateres helt tilbake til Det romerske keiserriket. Faktisk er ølkulturen så rik og unik at UNESCO i 2016 valgte å verne belgisk øl som er en viktig del av belgisk kulturarv. Få land i verden er så splittet som Belgia, både med tanke på historie og tidligere eierskap, men også i dag når vi ser på språk og kultur. I tillegg er Belgia midt i det vi kaller «the beer belt», som skiller korndyrking i nord fra druedyrking i sør.

Hvordan ble ølet så sterkt?

Det kan skrives og snakkes mye om Belgia, men jeg har nå valgt å gjøre et dypdykk i et enkelt spørsmål. Nemlig: «Hvorfor er belgisk øl ofte så sterkt»?

For å finne svaret må man langt tilbake i tid. Faktisk var belgisk øl gjennomsnittlig på rundt 3 alkoholprosent mot slutten av 1800-tallet. Samtidig var Pilsner og annet lyst øl (pale ales) i ferd med å drukne alle andre ølstiler rundt om i Europa.

I 1902 endret dette seg, og en nasjonal ølkonkurranse i Belgia skulle skyte liv i antall ølstiler igjen for å bedre mangfoldet. Denne konkurransen feilet på første forsøk, siden bryggerne måtte oppgi oppskriftene sine for å kunne delta. Under andre runde, i 1904, fikk de holde oppskriftene hemmelig, noe som bidro til at en rekke bryggerier deltok. Dette henger igjen i dag og mange bryggere, spesielt i Belgia, nekter å røpe oppskrift eller hvilke tilsetninger de har i ølene sine.

Denne ølkonkurransen har fått æren for å blåse liv i mangfoldet i belgisk øl, men ingenting tydet på at ølet her var noe sterkere enn andre steder i verden.

Vandervelde-loven

Etter første verdenskrig, i 1919, ble Vandervelde-loven innført i Belgia. Dette var en lov som skulle hindre alkoholmisbruk og forbød salg og konsum av Genever (brennevin produsert av korn krydret med einebær, forgjengeren til Gin) på offentlige plasser. Planen var opprinnelig at loven skulle forhindre alt salg og konsum av alkohol, slik som i USA, men etter store protester måtte de justere den til å kun gjelde sprit.

Men selv om salget og tilbudet av sterk drikke forsvant, var etterspørselen fortsatt der. Løsningen ble at bryggeriene startet å brygge sterke øl for å dekke denne etterspørselen. Trappist-bryggeriene, altså øl brygget av munker i kloster, var tidligst ute med å utvikle sterke øl. Dette er i dag ølstiler vi kjenner som Belgian Dubbel og Belgian Tripel. Allerede i 1921 brygget Westmalle sin kjente Dubbel, bare to år etter at Vandervelde-loven ble innført. I 1923 lanserte bryggeriet Moortgat sin Victory Ale, for å feire at første verdenskrig var over. Victory Ale har i dag har navnet Duvel og er på hele 8.5 alkoholprosent.

Antall ølstiler fortsatte å øke og er en av hovedgrunnene til at så mange ølstiler har opphav i Belgia. Øl ble dermed en viktig del av Belgias identitet, og dette er en del av forklaringen på hvorfor belgisk øl ofte er sterkere enn øl fra andre land. Vandervelde-loven ble først avskaffet i 1984.