Humle er en av de fire basisingrediensene i øl. Tradisjonelt har øl vært brygget av disse fire ingrediensene:
Jeg kommer til å ta for meg alle ingrediensene og skrive om disse. La oss starte med humle.
Humleplanten
Dagens IPA-fokus har gitt humlen hovedfokuset. Humle er ingen summende, levende ingrediens, men en plante. En slyngplante for å være presis. Den kan bli opp mot 15 meter høy, men er oftest et sted mellom fire til ni meter. Planten er en villplante og kommer opprinnelig fra Kina, men dyrkes nå over hele verden.
Det er små konglelignende blomster fra hunnplanten som bruker til ølbryggingen. Gutta er ubrukelige her. Humlen høstes fra august til september og begynner å råtne etter bare noen timer. For å forhindre dette fryses humlen eller presses til pellets. Det er stort sett pellets bryggere tilsetter i ølet.
Drikk humledominert øl mens den er fersk
Humlen er generelt alltid dårlig på å holde seg fresh, og også en viktig grunn til at humledominerte øl (slik som IPA) bør drikkes så fersk som mulig for å holde mest mulig av dens aroma og smak. Humlearoma og -smak begynner å tape seg etter bare noen få måneder! Dette er grunnen til at bryggere gjerne skriver noe slik som «Drink fresh, hops fade fast» på boksene.
Humle i bryggeprosessen
Når man brygger øl tilsetter man humlen under koking. Når humle koker gir det bitterhet til ølet. Mest aroma og smak får man om humle tilsettes mot slutten av kokeprosessen, slik at de skjøre aromaene og smakene forblir i ølet. Humle kan til og med tilsettes mens ølet gjæret. Dette kaldes «Dry Hopping» og har fått betegnelser som «DDH» (Double Dry Hopped), «TDH» (Triple Dry Hopped) og liknende. Det var nok humleprat for denne gang.
Jeg kommer tilbake til spesifikke humlesorter og kjente humledyrkende områder i senere poster!
25 Kommentarer on “Humle: «ølets vindrue»”