All Pils er Lagerøl, men ikke alle Lagerøl er Pils.

Husk denne setningen, og du er godt på vei.

I sangen Tubthumping synger det britiske rockebandet Chumbawamba om å drikke «Lager drink»:

“He drinks a Whiskey drink, he drinks a Vodka drink
He drinks a Lager drink, he drinks a Cider drink
He sings the songs that remind him of the good times
He sings the songs that remind him of the better times”

I vårt land, der ordet «øl» er synonymt med «Pils» kan det være forvirrende å forstå alle begreper. Men vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se en mer utstrakt bruk av ordet «Lager». Så hva betyr ordet og hva er et Lagerøl?

Undergjæret øl

Steg 1 for å forstå forskjellen på ulike øltyper er å vite forskjellen på et undergjæret og et overgjæret øl.

Et undergjæret øl fermenterer (gjærer) på lavere temperatur, gjerne rundt 8-10℃ og med en gjærtype som trives i denne temperaturen. Dette er gjær som kalles lagergjær (teknisk navn er Saccharomyces pastorianus). Saccharomyces betyr sukkersopp.

Etter primærgjæringen følger den såkalte «lagringsperioden» – derav navnet «lager». Ordet stammer fra Tyskland. Denne skjer på -1-2℃. Denne fasen kan ta alt fra 10 dager til mange måneder.

Tenk litt på gjær som oss mennesker. Er vi kalde arbeider vi gjerne ikke så raskt. Når prosessen her tar lang tid dannes det mindre smak av gjær. Ølet får ikke like tydelig aroma av estere. Vi får dermed et mindre fruktig, og sånn sett ett renere øl, enn om gjæren arbeider på høyere temperatur. Dette gjør at humle og malt får spille hovedrollen i aroma- og smaksbildet til det ferdige ølet.

Lagerøl har opprinnelse i Tyskland. Det kalde klimaet i Bayern var ideelt for fermentering av øl på lav temperatur.

Så tilbake til Lagerøl. Alle øl som er undergjæret er Lagerøl. Men dette kan være alt fra en klassisk Tjekkisk Pilsner som Pilsner Urquell til meksikanske Corona. I tillegg faller også mørkere øl som Bayer, Bokkøl og Schwarzbier innunder kategorien Lager. Så igjen gjentar jeg:

All Pils er Lagerøl, men ikke alle Lagerøl er Pils.

Overgjæret øl

Det motsatte av et undergjæret Lagerøl er derfor en overgjæret Ale. Ale-gjær (teknisk navn Saccharomyces cerevisiae) trives bedre i høyere temperatur, stort sett rundt 20℃. Gjæringsprosessen går raskere enn om ølet er undergjæret, og dette setter mer smak i selve ølet. Vi får en fruktighet som kommer fra gjæringsprosessen.

Majoriteten av ølstiler er faktisk Ale. For å nevne noen:

• India Pale Ale (IPA)
• Pale Ale
• Porter
• Stout
• Barleywine
• Klassiske belgiske øl som Blonde, Tripel, Dubbel
• Tyske hveteøl (weissbier)

Spontangjæret

En tredje kategori er spontangjæret øl. Disse faller verken under kategoriene undergjæret eller overgjæret, da det ikke tilsettes gjær. Gjæringen skjer spontant ved hjelp av bakterier og organismer i luften. Et godt eksempel på et slikt øl er det belgiske Lambic-ølet Oude Geuze. Dette er surøl.

Konklusjon

Det meste som konsumeres av øl i dette landet er derfor Lagerøl, selv om ikke alt nødvendigvis er Pils. Store internasjonale ølmerker bruker sjeldent ordet Lager på etikettene sine, men spiller heller mer på selve merkevaren og brand navnet. Så nå vet du at ikke alt som er lyst og lettdrikkelig er Pils.

Husk å følge Ølbloggen på Facebook. Alle nye poster blir umiddelbart postet der, så slipper du å gå glipp av noe.