Det er mye som kan ødelegge et godt øl, og jeg har tidligere skrevet om hva sollys kan gjøre med ølet ditt. Det kan være enkelt å skylde på bryggeriet når øl ikke smaker godt, men det er usannsynlig at et bryggeri vil lansere et dårlig øl og risikere å få dårlig rykte (eller Untappd-rating). Om det er fordi du kjøper en ølstil du ikke liker må du nesten skylde deg selv, og ikke bryggeriet. Ikke kjøp American IPA om du hater bitterhet. Hold deg unna Berliner Weisse om du misliker syrlige øl.
Vi kan derfor med stor sannsynlighet fastslå at ølet ditt smaker rart fordi du eller noen andre har gjort noe galt etter at ølet forlot bryggeriet. Og det er MYE som kan gå galt! Den mest «klassiske» feilen er når man får et dårlig fatøl på et utested fordi de har slurvet med rengjøring av linjene sine. Dette kan gjøre at ølet smaker blant annet popcorn, smørkaramell eller rett og slett bare surt.
Men som nevnt er det mye som kan gå galt, og det er ikke alltid like lett å vite hva det kan være. I dag tenkte jeg å ta for meg aromaen og smak av vått papp og hva det kommer av.
Lagring av øl
Et øl er stadig i utvikling, spesielt om ølet er flaskefermentert. For å sjekke om ølet er flaskefermentert kan du se om det ligger bunnfall nederst i flasken. Alt fra lagringstemperatur, alder, serveringstemperatur og hellemåte spiller inn på ølets utseende, aroma og smak.
Alle vi som har en ølkjeller og i blant lagrer øl litt lenger enn vi egentlig burde har nok vært borti noen snodige aromaer og smaker. En av disse er nettopp aroma og smak av våt papp. Men hvorfor er det sånn og hvordan kan vi unngå det?
Oksidert øl
Når et øl lukter eller smaker papp, eller rett og slett bare gammelt, så er det fordi ølet er oksidert. Vår nese er svært sensitiv ovenfor denne aromaen, så den er ofte enkel å oppdage. En flaske vil alltid slippe inn ørlite luft hver eneste dag, selv om korken er på. Dette vil føre til at ølet blir oksidert og flatt over tid. Boksøl blir også oksidert, fordi bryggere tilfører oksygen til ølet i forbindelse med fermentering. Noe kan også slippe inn ved fylling av boksene.
Her kan du lese om hva du bør tenke på om du vil drikke et øl som er gått ut på dato.
Den kjemiske betegnelsen på denne papp-aromaen er trans-2-noneal. Her har altså ølet blitt lagret for lenge, eller ved for høy temperatur. For oss med ølkjellere er det derfor viktig å være obs på dette og det er vanskelig å si hvor raskt dette kan oppstå. Prøv deg litt frem, men tenk også på at ikke alt øl tåler å bli lagret i mange år.
Denne papp-aromaen kan også utvikle seg til å minne om sherry. I noen ølstiler er dette en positiv utvikling, men langt ifra i alle.
«det er usannsynlig at et bryggeri vil lansere et dårlig øl og risikere å få dårlig rykte (eller Untappd-rating).» Du skulle bare VISST hvor mange bryggerier (særlig nye og uerfarne småbryggerier) som risikerer å få et dårlig rykte ved å lansere ett eller flere dårlige øl! Noen av dem får møte den brutale konsekvensen av dette ved at de ryker ut av markedet etter kort tid, mens andre holder ut forbausende lenge – og så er der heldigvis også de som lærer av sine feil, og kommer med nye og bedre produkter etterhvert. Noen nye bryggere er flinke i faget og brygger godt øl, men må likevel gi opp fordi de er elendige i økonomi, markedsføring og forretningsførsel. Men så er det altså også dem som starter opp med minimale bryggekunnskaper, lokket av muligheten for tilskudd fra Innovasjon Norge. De har kanskje sikret seg profesjonell hjelp til å få montert det tekniske utstyret, men de har glemt å alliere seg med erfarne ølsmakere, og vet ikke at selv de beste bryggerne gjerne har begynt med å helle ut noen batcher i starten. Hvis de ukvalifiserte nykommerne i det hele tatt har forsøkt seg på hjemmebrygging, innser de ikke at den mest pålitelige referansen neppe er mer eller mindre dritings kamerater som har fått gratis hjemmebrygg på et nachspiel.
Du glemmer å skille mellom «dårlig» og «god» oksidering. Den dårlige oksideringen som får ølet til å lukte og smake våt papp skjer ofte allerede under bryggeprosessen, og trenger ikke ha noe som helst med lang lagring å gjøre. Den «gode» oksideringen, som gir assosiasjoner til gammel portvin eller madeira, skjer under villet lagring i lengre tid av sterke øl, f.eks. barleywines.